Ukategorisert

Liturgisk fornyelse

Herrens møtested

I Kirkens liturgi kommer Gud menneskene i møte, der er det himmelen og jorden kommer sammen.

Dette skjer fremfor alt i messen, som i katekismen kalles for selve «kilden og høydepunktet» i det kristne liv (§1324). I messen beveger Kristi kropp, Kirken, seg i felles bønn mot den treenige Gud: Vi tilslutter oss Sønnens bønn til Faderen i Ånden.

Liturgien eksisterer først og fremst for å ære Gud; dens retning er grunnleggende gudvendt. Den er ikke min eller din mer enn i den grad vi deltar i noe som kommer til oss utenfra. På samme som Bibelen bli «min» når jeg leser den og er mottagelig for Guds Ord. Vi får lov å ta del i noe som sprenger alle rammer for tid og rom: Vi ber sammen med den universelle kirke, og trer inn den liturgiske strømmen med de som går både før og etter oss. Dette er messen som alle helgenen også har feiret, og som de nå feirer sammen med oss fra himmelen.

Helt siden Jesu ord skjærtorsdag, «gjør dette til minne om meg» (Luk 22,19), har de kristne holdt seg «trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene” (Apg 2,42). I liturgien blir Kristus nærværende, og med ham i vår midte får vi del i frelsesverkets frukter. Dermed kan vi som lemmer på Kristi kropp, forene våre åndelige offer i messen med Kristi ene frelsesbringende offer.

«Bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus» (1 Pet 2,5).

Gjennom møtet med den levende Gud i liturgien lar vi oss prege av ham. Der kan vi la oss fylle av Guds Hellige Ånd, den Ånd som omskaper det falne mennesket tilbake til sitt opprinnelige guddommelige opphav. Dette er stedet for menneskets helliggjørelse.

Messen er det heftigste møtestedet for himmel og jord, tid og evighet, Gud og mennesker. Hvordan er det mulig å fatte dette mysterium, eller vise frem at dette er vår tro?

Liturgiske nyheter i St. Svithun

Det er sikkert mange som merket at vi for en drøy uke siden flyttet celebrantens stol fra venstre til høyre side i koret. Ut fra erfaring anbefaler de liturgiske bøker at kredensbordet er plassert på venstre side. Resultatet er nå en bedre «flyt» når alteret dekkes fra den siden, og diakon kan vende seg mot presten med brødet før han fortsetter å forberede kalken. Med boken på høyre siden, er det også bedre plass og mer symmetrisk å ta dette på venstre siden.
Kortere vei for røkelsesbærere, som vi også forsøker plasserer nærmest mulig døren, begrenser unødige bevegelser. Evangelieprosesjonen får nå en mer naturlig bevegelse fra stolen, via alteret og til ambo.

Vi vil også ha færrest mulig ting på alteret, og at det i størst mulig grad er forbeholdt den eukaristiske bønn.
Autentisitet er et viktig prinsipp for katolsk liturgi. Det betyr at alt skal være det de utgir seg for å være. Vi bruker ikke plastblomster, falskt gull eller alkoholfri vin. Naturlige blomster, lys osv betegner også at det er et offer. Derfor ønsker vi også at det er ekte vokslys (10% bivoks) som brenner på alterene. Med god trekk i lufteanlegget byr det kanskje på noen ekstra utfordringer, men vi tror det vil berike oss både estetiske og liturgisk.

Denne uken er nok det mest øyenfallende at vi har bygget et nytt tilholdssted for Herren. De viktigste reglene for tabernakelet, er at det skal være solid bygget og på en prominent plass.  Vi må sikre det mest verdifulle vi har, og samtidig fremme venerasjon av Herrens nærvær med personlig tilbedelse og bønn. «Kirkens levende hjerte» bør være godt synlig fra kirkerommet.

Apostlene kalles ofte kirkens søyler, og vi husker Jesu ord: «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke» (Matt 16,18). Det er først og fremst Kristus som utgjør vår kirke, som hviler på Peter og hans etterfølgere. De tradisjonelle tre trinnene opp til tabernakelet bidrar til å opphøye det hellige, og kan assosieres til Treenigheten.   Vi skal snart få et bedre veggstativ til evighetslampen, og se på mulighetene for en kraftigere spotlight  på tabernakelet.

Kapellet brukes hyppig til blant annet dåp og messe på ulike språk.  Derfor er det på sin plass å få et mer verdig alter også der. Vi er takknemlig over å ha en flink snekker i menigheten som har laget nytt alter og tabernakel til oss.

Målet er at Jesus skal «flytte inn» i kapellet, og at det kan stå åpent for personlig bønn gjennom dagen. I tillegg til rosenkrans-andaktene kl 17, begynner vi nå med morgenbønn (Laudes) tir-fre kl 0930