Sakramentene

I denne artikkelen:

Dåp
Konfirmasjon
Eukaristi
Ekteskap
Ordinasjon
Sykesalving
Begravelse

Dåpens sakrament

I den katolske kirke blir de fleste døpt som barn, og foreldrene kan velger da ofte et navn som tidligere er båret av en helgen. I dåpen blir barnet gjenfødt som Guds barn og innlemmet i Kirken. Foreldrene velger en eller flere faddere som må være døpte kristne, minst en må være konfirmert katolikk.

Er den nyfødte i livsfare, kan enhver døpt kristen foreta «nøddåp» med vann og med ordene: NN, jeg døper deg i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

I vår menighet døper vi som oftest på lørdagene. Iblant forekommer også dåp i forbindelse med messene. Som forberedelse til dåpen skal foreldrene ha en samtale med en av prestene våre. Se søndagsbladet eller spør sognekontoret om datoer for dåpskurs.

Konfirmasjon (fermingens sakrament)

Konfirmasjonens sakrament meddeles normalt av biskopen til ungdom i 15-16 års alder (10. klasse). I dette sakramentet fullbyrdes dåpens nåde, de unge styrkes med den Hellige Ånd og svarer selv ja til Guds kall, til å vitne om Kristus i ord og gjerning. Derved får de del i Kirkens apostoliske tjeneste. I St. Svithun forbereder konfirmantene seg med katekese i to år, fra 8.-9. klasse. 

Fermingens sakrament meddeles også når en voksen tas opp i Den katolske kirke. Dem som ønsker å konvertere bør avtale en samtale med en av prestene og delta på troskurs.

Eukaristiens sakrament – kommunion

Den hellige kommunion fullender den kristne innvielse ved at man sammen med menigheten tar del i Herrens offer. Den katolske kirke anbefaler sterkt at de troende mottar kommunion hver gang de er i messe.

I St. Svithun forbereder barna seg til å motta sin første hellige kommunion når de går i 3. klasse, og begynner med katekese i 1. klasse. 

Enhver som ikke kan komme til kirken på grunn av sykdom, alderdom, fengselsopphold eller lignende, kan få motta Den hellige kommunion der de befinner seg. Både prest, diakon, kirkelig assistent eller et familiemedlem kan bringe kommunionen. Dette avtales med sognepresten.

Ekteskapets sakrament

Ved ektevielse er det ektefellene selv som meddeler hverandre sakramentet, idet de lover hverandre trofasthet og kjærlighet for livet. Presten stadfester og gir Guds velsignelse til ekteskapet.

I Norge er en kirkelig vielse gyldig for staten, idet de fleste prester er vigselsmenn oppnevnt av staten ved fylkesmannen.

Katolikker som vil inngå ekteskap må kontakte sognekontoret i god tid før bryllupet. Foruten å avtale hvilken prest, dato og tidspunkt for vielsen, skal paret delta på ekteskapskurs. Kurset består av 4-5 moduler over flere uker, og arrangere kun et par ganger i året.

Brudeparet må innhente følgende dokumentasjon (se også Sjekkliste for ekteskap):

  • Dåpsattest (katolikker må skaffe seg en dåpsattest som ikke er eldre enn seks måneder, utskrevet fra den menighet hvor de ble døpt), som inkluderer konfirmasjon.
  • Registrerte opplysninger fra Folkeregisteret (bestill på skatteetaten.no) som bekrefter at man ikke er gift (utenlandske borgere trenger «frihetsbrev» eller «Letter of freedom»). Om man er gift borgerlig og ønsker å få en kirkelig bekreftelse (convalidatio), må man fremlegge borgerlig vielsesattest.
  • Prøvingsattest utstedt av skatteetaten når begge parter og forlovere har fylt ut erklæringene. følg trinnene på skatteetaten.no.

Dispensasjon må innhentes fra biskopen gjennom presten for å inngå ekteskap mellom en katolikk og en ikke-døpt. Det samme gjelder ved ekteskap i nærvær av en annen enn en katolsk prest eller diakon, f. eks. for en luthersk prest. Ved ekteskap mellom en katolikk og en ikke-katolsk døpt kristen, er det sognepresten som gir tillatelse til katolsk vielse.

Kirken kan ikke stadfeste et ekteskap hvor en av partene er fraskilt, med mindre det første ekteskapet er annullert (erklært ugyldig) av en kirkelig domstol. Katolikker som ønsker å få klarlagt om deres ekteskap var gyldig inngått, kan henvende seg til Tribunalet i Oslo Katolske Bispedømme.

Ordinasjon (prestevielse)

Hvis noen går med tanker om å bli prest, diakon, ordensøster eller ordensbror, kan man snakke om kall med sin egen skriftefar eller religionslærer. Kirken trenger kall. Dessuten skal alle vite at vår menighet ber for preste- og ordenskall, både for dem som forbereder seg og for dem som allerede er i tjeneste.

Les mer om de norske prestestudentene på steystein.katolsk.no og facebook.com/steystein!

Skriftemålet (forsoningens sakrament)

I skriftemålet vender man seg til Gud med anger, syndsbekjennelse, forsett om å gjøre godt igjen og vilje til å gjøre bot. I den senere tid har man tonet ned botens betydning som straff og lagt mer vekt på forsoning.

Et grunnleggende trekk ved skriftemålet er selvransakelsen som går forut for sakramentet. Presten gir absolusjonen. Derved er man helbredet for sin synd, og forsonet med Gud og med Kirken.

For mange kan skriftemålet ha stor psykologisk verdi også som en mental terapi. Prestens oppgave er ikke først og fremst å gi psykologisk hjelp, men å formidle en hellig handling. At forsoningens sakrament kan ha en slik forløsende og frigjørende virkning, skal man glede seg over.

I St. Svithun er skriftestolen bemannet en halvtime før kveldsmessene på hverdager, og før søndagsmessene hvis mulig. Man kan også når som helst avtale skriftemål med en av prestene.

Sykesalving

Ved sykesalvingens sakrament viser Gud gjennom kirkens salving sin omsorg for og støtte til syke og eldre mennesker. I sykesalvingen får de troende et sakrament som lindrer eksistensiell smerte og styrker dem i kamp mot sykdom. Dette sakrament kan også hjelpe til en fredfull død. Det er viktig å være klar over at sykesalvingen ikke er beregnet på døende. Når man er alvorlig syk, eller står foran en alvorlig operasjon, befinner seg i en mental krise eller lignende, er sykesalvingen et sterkt tegn på at selv det mest engstelige og ensomme menneske ikke er alene. Vi er alltid under Guds omsorg og omsluttet av hele Kirkens forbønn.

De som ønsker å motta sykesalvingen, eller deres pårørende, kan kontakte en av prestene eller sognekontoret.

I St. Svithun kan man motta sykesalvingens sakrament i forbindelse med et av møtene i eldretreffet, vanligvis om høsten.

Begravelse og requiemmesse

Når man venter et dødsfall i familien bør man kontakte en av prestene tidlig i sykeperioden. De vil gjerne komme for å hjelpe den døende og de nærmest pårørende. Efter at døden har inntrått, kan det holdes en båreandakt. Deretter kan man drøfte med presten hva som er mest passende, en requiem-messe i kirken eller et enklere rituale for begravelse eller kremasjon.

Tidspunktet for alt dette må fastsettes i samråd med prest, begravelsesbyrå og kirkeverge. Dersom det kun skal feires requiemmesse, avtales dette med presten.

St. Svithun menighet har egen gravplass på Eiganes kirkegård, men vanligvis blir man tildelt plass på den kirkegården som ligger nærmest den avdødes bosted.

I kirkens inngangsparti minnes menigheten sine avdøde ved å henge opp små trekors med avdødes navn. Korsene henger oppe i ett år for at alle skal kunne minnes sine kjære som er gått forut inn i den evige hvile.