Nyhet

Messe søndag 22.mars

Les biskop Eidsvigs preken og se messen søndag 22. mars 2020 fra hans private kapell

Innledning

 

Kjære troende,

jeg hilser dere alle fra kapellet i bispegården. Hver søndagsmesse feirer jeg for dere som tilhører OKB og Trondheim stift, så også idag – med større alvor og bekymring enn det vanligvis er grunn til.

 

Jeg feirer ikke bare messen for dere, men sammen med dere. Om jeg ikke ser dere, vet jeg at vi ber sammen for de syke, deres pårørende og helsepersonalet i utholdende innsats. Vi ber for de døde, at deres sjel finner hvile hos Gud. Måtte han gi nytt mot til de mange som frykter for arbeide, økonomi og forpliktelser. For oss alle gjelder det å se andres nød, og hjelpe hvor vi kan; her har hver eneste av oss et personlig ansvar. Endelig ber vi om at Gud må gi våre ansvarlige politikere og helsemyndigheter visdom og handlekraft.

 

Hold fast ved håpet! Med Guds hjelp og ledsagelse kan dette ondet bekjempes.

 

Preken

Mange ord har bare en opplagt betydning, en del kan også brukes symbolsk. Vi har et godt eksempel i det evangeliet vi nettopp har hørt: å se.

 

Vi kan helt konkret se det som er foran oss. Det er ikke noe mystisk ved det. Men kan vi tolke det vi ser? Kan vi tolke de tegn naturen gir oss, se at noen mennesker har det vondt, se at andre er glade? De aller fleste av oss har denne evnen. Men ikke alle har hele tiden vilje og energi til å ta inn over seg hva de ser.

 

Vi kan også lukke øynene for det som ikke passer oss. Noen protesterer også heftig mot det de egentlig ser, benekter det og sier at det er noe helt annet. Dette er å gjøre sannhet til løgn.

 

At en blindfødt helbredes og blir seende, er ifølge all menneskelig erfaring umulig. Profeten Jesaja, når han forkynner at Messias kommer, sier: Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører opplates (35, 5). Her skjer altså det «umulige» messianske under. Dette bekreftes av den helbredede. Om de personer som kjente skriften best, sies det imidlertid: De ville ikke tro at han hadde vært blind og fått synet igjen (Joh. 9, 18)Selvom foreldrene bekreftet at dette var skjedd, ville de fleste av dem fortsatt ikke tro.

 

Den blindfødte fremholder selv at syndere ikke bønnhøres og at Jesus bare kunne helbrede, fordi han er fra Gud. Så er den blinde blitt seende, og de seende og lærde har valgt å bli blinde for Guds gjerning og for virkeligheten.

 

De fleste mennesker ser ikke hva som er Guds gjerning – ikke fordi de ikke vil, men fordi det ikke faller dem inn å forsøke. De tenker heller ikke over hva de selv gjør ut fra egen god vilje. Den gode vilje har med å se andre mennesker å gjøre, og å se de muligheter dette gir.

 

Hvis vi tenker tilbake på de viktigste ting som er skjedd i vårt liv, ser vi med takknemlighet på hva vi har tatt imot på grunn av andres opplyste gode vilje med oss. Hvis vi ville, kunne vi også se det som ble mørkt, fordi andre overså oss, eller valgte ikke å gjøre noe med det de så. Mennesker av god vilje ser det Gud gir dem evne til, og bruker det til andres beste.

 

Et dilemma innebærer et valg mellom to uønskede muligheter. Vi har innstilt alle offentlige messer; det er noe vi absolutt ikke ønsker. Alternativet er at vi kunne utsette mange for smitte og sykdom. Det er en umulig tanke.

 

Gud er her når vi feirer messen, når vi ber. Dere kan ikke ta imot ham i alterets sakrament, men han kommer til alle som ber. Han som har gitt dere evne til god vilje, be ham også om evnen til å se.

 

 

+Bernt Eidsvig

Oslo,  biskopens private kapell, 22. mars 2020

 

Video og tekst hentet fra katolsk.no